I slutten av påsken bestemte vi oss for at vi ville ta en tur til Einåsen. Bæremeis ble pakket sammen med tursekk full av pølser og godteri. Einåsen er jo bare rett ovenfor huset vårt og kan ikke være mer enn 100 meter opp i høydemeter. Tanken var at opp dit kan det hende at Sebstian klarer å gå selv uten at vi må bære han, og teorien holdt heldigvis stikk. Sebastian kom seg helt opp for egen maskin og vi fikk en flott tur i strålende solskinn.
På toppen ble det servert kvikk lunsj, pølser på termos og brus. Vi koste oss med å ta noen bilder av oss selv, utsikten og med en liten hvil for de som var interessert i det 🙂 Snøen var faktisk ikke helt smeltet inne i skogen og vi kom også over noen ender som ikke så ut til å ha nevneverdig problem med litt besøk.
Mot slutten av hjemturen ble bæremeisen ønsket av den lille fjellvandreren som fikk fem minutter på ryggen før vi var hjemme. Tror nok denne turen hadde gått helt fint uten bæremeis helt hjem, men hvorfor presse gutten.
Du må logge inn for å legge inn kommentar.